Ulv

Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier i Dagbladet i dag at hun ikke vil gripe inn mot ulve-nemden i Hedmark, ti tross for at lederen der, senterpartisten Merete Furuberg, tidligere har uttalt at hun vurderer å støtte folk som skyter ulv i det hun kaller sivile ulydighetsaksjoner.

Ja vel. Senterpartiets rovdyrpolitikk er kjent og beryktet, og det er sånn sett ikke veldig overraskende at en senterpartist i en ulve-nemd kan ha en slik oppfatning. Likeledes er også SVs holdning til sivile ulydighetskampanjer godt kjent, der i gården går ikke myndighetsrepresentanter av veien for å markere sin sivile ulydighet mot vedtak fattet av den forsamling de selv utgjør en del av, slik for eksempel Heidi Sørensen gjorde ifm utbyggingen av Snehvit-feltet. Men nå har SV også den utøvende mydnigheten, og da er det ganske utrolig at de har en like lettfeldig holdning til ansvaret som de hadde i opposisjon.

For det er da myndighetene det er snakk om? Og pr. dags dato representerer Helen Bjørnøy den utøvende myndigheten, som skal forvalte den politikken som Stortinget, en annen ikke ubetydelig myndighet (hvor Bjørnøys parti inngår i en flertallsgruppering). Det samme gjelder forsåvidt også Senterpartiet. Så hvorfor denne uviljen til å faktisk ta det ansvaret? Og det attpåtil innenfor et område hvor SV påstås å ha troverdighet?

Bjørnøy sier "- Jeg mener vi fra tid til annen må ha lov til å snakke med store bokstaver. Furuberg er i sin fulle rett til å uttrykke forståelse for at folk går til sivile ulydighetsaksjoner - og skyter ulv." Ulveministeren sier altså her at det er helt greit at en forvalter av lovverk og Stortingets vedtatte rovdyrpolitikk offentlig støtter folk som enten går med planer om - eller utfører - miljøkriminalitet! Det er sterkt. Videre sier hun: "Det ville derimot være fullstendig uakseptabelt desom hun oppfordret folk til å skyte ulv."

Dette er nesten like krystallklart som SVs parlamentariske holdning til boikott av israelske appelsiner. Man må vel nesten være geistlig for å kunne dra den store filosofiske forskjellen mellom det å i etterkant uttrykke sympati for en kriminell handling, og på den måte legitimere handlingen, og det å oppfordre til en kriminell handling, og gjennom det legitimere handlingen.

Makan!