Ytringsfrihet

Man kan lett la seg rive med når toneangivende bloggere oppfordrer til å publisere bilder av Muhammed. Jeg føler jeg deler synet til f.eks. Vampus ang. ytringsfrihet, men jeg kommer likevel ikke til å publisere noen karikatur. Det blir i grunn litt fåfengt å gjøre det. Men jeg vil likevel ta i bruk min rett til å ytre noen synspunkter i sakens anledning.

Ytringsfrihet innebærer å akseptere og forsvare ytringer som man ikke selv liker. Utringsfriheten er ubetinget, og de som kommer med ytringer skal ikke være nødt til å redegjøre for motivet for ytringene, annet enn i en saklig debatt med meningsmotstandere. Jeg liker ikke Muhammed-karikaturene, tvert i mot - jeg er helt fullstendig enig med dem som mener dette er smakløst og en provokasjon. Men Magazinet har ikke gjort noe uakseptabelt.

På samme måte vil jeg også forsvare de i muslimske land som brenner Norske flagg. De har naturligvis lov til å reagere på andres ytringer som de ikke er enig i. Og flaggbrenning er også en ytring.

Når det er sagt: Det er to ting som jeg ikke liker med dette. For det første er det en trussel mot ytringsfriheten dersom det i kjølevannet av meningsbrytining gjennom karikaturtegning og flaggbrenning, avstedkommer trusler. Dette sier ganske mye om sinnelaget og forståelsen (eller mangelen på forståelse) for en så definitorisk sivil rettighet som retten til å ytre seg fritt og uten fare for nettopp represalier. Det andre jeg ikke liker er å ta kristenfundamentalister i Magazinet i forsvar. Dette er en gjeng med intolerante dogmatikere, som i mange hensyn faktisk kommer med moralsk fordømmelse av meningsmotatandere. Det er med noe klam smak i munnen man må medgi at også denne typen avskum har sivilie rettigheter som fortjener forsvar. Jeg er ikke sikker på om Magazinet ville forsvart min rett til å ytre meg dersom jeg hadde laget en obskøn karikatur av rebellen fra Galilea.